News

Dogo Canario



Informasjon om Dogo Canario


(På bildet vises "Rash Fuego de Volcanes (Bozo)" fra kennel "Den Siste Greve")


Dogo Canario tilhører hunde-typen som kalles molosser. Dogo Canario stammer fra de spanske Kanariøyene hvor den opprinnelig ble brukt som kveghund. I dag blir rasen hovedsaklig brukt som familiehund og vakthund.



Opprinnelse 

Dogo Canario er en hund som stammer fra øyene Tenerife og Gran Canaria. Mange kynologer mener at Dogo Canario er et resultat av paringer mellom den løkale hundetypen Majorero og molossere som ble ført til øyene. Slike paringer førte til at det oppsto en gruppe med mellomstore mastiff-lignende hunder på øyene, som gjennomgående enten var rødbrune eller brindlet i fargen med hvite markeringer. Antallet slike hunder økte kraftig i det 16. og 17. århundre, og det finnes et ukjent antall referanser til dem i de lokale registrene på øyene, der typen i hovedsak nevnes som vakthund og kveghund.

På begynnelsen av 1980-tallet var rasen nærmest utdødd, men det fantes noen entusiaster på Tenerife som satte igang et program for å redde "kanarihunden" eller "Presa", om den ble kalt. Det ble dannet en raseklubb, og en offisiell standard ble publisert den 24.januar 1986. Rasen kan dermed betegnes som en ny hunderase, selv om målet var å gjennskape en utdødd hunderase. Hovedsakelig ble hunden brukt som gårdshund og til hjelp for slaktere. Dogo Canario ble av FCI (Fereratioon Cynologique Internationale) foreløbig godkjent 04.06.2001. Rasen ble endelig godkjent av FCI 04.07.2011 slik at Dogo Canario kan betegnes som en nok så ny hunderase.  

Presa Canario

Det eksisterer også hunder som kalles Presa Canario, men det hersker uenighet omkring hvorvidt dette er samme hund eller ikke. Presa Canrio har en annen rasestandard enn Dogo Canario i hjemlandet, blant annet med maksimalvekt. Rasestandarden for Dogo Canario har kun godkjent to fargevarianter innen fargene «favn» og «brindle». Innenfor disse to fargevarianter finnes det mange nyanser. Hunder som har helt aldre farger og derfor ikke tilfredsstiller rasestandarden for Dogo Canario, kalles ofte for Presa Canario.  


Presa Canario mangler imidlertid internasjonal anerkjennelse av FCI, men den anerkjennes lokalt i Spania av Real Sociedad Canina de España (RSCE), som er medlem i FCI, og Federacion Cinologica Española (FCE). Begge er private organisasjoner som er lovlig aksepterte som stambokregistre av det spanske landbruks-, fiskeri- og ernæringsdepartementet (Ministerio de Agricultura). Det betyr i praksis at både RSCE og FCE kan stambokføre hunderaser i henhold til spansk lov om opprinnelse (Libro de Orgines Espanol eller LOE).

RSCE aksepterer imidlertid både Dogo Canario og Presa Canario, men som to forskjellige raser. Dette er ikke alle spanske oppdrettere enige i, slik at dette har ført til en delikat situasjon mellom RSCE og departementet i Spania.

Mange mener at Dogo Canario og Presa Canario er varianter av samme hund, men siden ingen av de har en egen DNA-profil lar det seg vanskelig dokumentere i øyeblikket. Noen mener også at Alano (med opprinnelse fra den iberiske halvøya) er en variant av samme hund, men den aksepteres som en selvstendig rase av spanske myndigheter.

I Norge tilhører Dogo Canario "Klubben for gårds- og fjellhunder". 



Utseende, anatomi og fysikk

Dogo Canario er en glatthåret, meget stor og muskuløs hund med atletisk kroppsbygning. Pelsen har meget stive, grove dekkhår som ligger glatt til kroppen, som ellers mangler underull. Noe underull kan derimot forekomme på halsen og baklårene. Når hunden er allert dannes det rynker i pannen. Huden er tykk og elastisk, halshuden løs. Halen bæres hengende og kan rekke til hasene. I mange land er det vanlig med ørekopering, men dette er forbudt i Norge. Hunder med kuperte ører blir heller ikke tillatt på utstillinger i Norge.

Alle fargenyanser av brindlet tillates (fra varm mørkebrun til blond eller blekgrå). Alle nyanser av brun (fra rødbrun til sandfarget) tillates. Hvite markeringer i brystet, nakke/strupe, frembena og tærna på bakbena tillates, men bør være minimale.

Hannen skal i følge rasestandarden veie minst 50 kg og ha en skulderhøyde på 60-65 cm. Tispa skal veie minimum 40 kg og ha en skulderhøyde på 56-61 cm. Rasestandarden tolererer +/- 1 cm i mankehøyde på rasetypiske individer.

I henhold til FCIs rasestandard eksisterer det ingen øvre vektgrense for Dogo Canario. Presa Canario skal imidlertid ifølge spanske raseklubben veie 45-57 kg som hann og 40-50 kg som tispe. I tillegg aksepteres altså fargen sort hos Presa Canario.



Bruksområde

Vaktinstinktet er så utpreget på Dogo Canario at denne rasen nok er en av verdens beste vakthunder. Men i tillegg til at den vokter så er det også en helt fortreffelig kosehund som elsker å få oppmerksomhet og kos.

En Dogo Canario elsker å være der flokken (familien) er. Denne hunderasen liker ikke å bli stuet bort et sted men vil helst bli med på alt som eieren også er med på.

Som familiehund er det derimot viktig å huske på at en så kraftig og sterk hunderase ikke er noe for barn å gå aleine på tur med. Barn bør aldri gå turer aleine med en stor og kraftig hund, uansett hva slags hunderase det er.  





Lynne og væremåte

Dogo Canario er vanligvis en avballansert hund som enkelt kan trenes til nesten alt mulig. Dogo`en er inteligent slik at den kjønner ting raskt. Hundene går godt overens med barn og er av en veldig lojal type. Hundene kan være noe skeptiske til fremmede og har et sterk vaktinstinkt. Dogo Canario kan være dominant overfor andre hunder av samme kjønn. Av den grunn er det viktig at de sosialiseres fra tidlig alder.



 

Dogo Canario rasestandard


(på bildet ser vi hunden BAP de Cluj Elpidio fra kennel Den Siste Greve)

Hunden fra de kanariske øyene

Dette er en robust og velproporsjonert middels stor hund med en svart maske. Kroppslengden er større enn mankehøyden, noe som er mer utpreget hos tispen. Dette er en rolig, men våken hund som er godt egnet som vakthund. Tradisjonelt sett ble den brukt til å drive kveg. Den er selvsikker, edel og litt distansert, men bestemt og med et våkent blikk når den er oppmerksom. Hunden bjeffer med lav og dyp stemme.

En kraftig nakke skiller dogo canarioen fra de fleste andre raser. Nakken er kortere enn hele hodelengden, med løs hud under haka. Den skal være kraftig og rett, og har en tendens til å være sylindrisk og svært muskuløs.


Skulderhøyde (hann): 60–65 cm, avvik på 1 cm begge veier tolereres for veldig typiske eksemplarer.

Minstevekt (hann): 50 kg

Skulderhøyde (hunn): 56–61 cm, avvik på 1 cm begge veier tolereres for veldig typiske eksemplarer

Minstevekt (hunn): 40 kg


Hode: Hodet er massivt og kompakt, dekket med smidig og løs hud. Hodeformen er noe avlang.

Kropp: Kroppen er lang, bred og dyp. Den er omtrent 18–20 % lengre enn høy ved manken. Dette er mer framtredende hos tispene.

Pels: Alle nyanser av tigret, fra varm mørkebrun til blekgrå eller blond. Alle nyanser av fawn, fra rød til sandfarget. Pelsen er kort, grov og flat uten underull.

Ører: Ørene er middels store og bredt ansatt. De er dekket av kort og fin pels, og faller naturlig på hver side av hodet.

Hale: Tykk ved ansatsen, avsmalnende mot tuppen. Halen rekker til haseleddet, men aldri lenger.



Denne tegningen viser størrelsesforskjellen mellom Staffordshire Bull Terrier og Dogo Canario.